Розширений пошук

34 результатів

Словник букмола 34 oppslagsord

smitte 2

дієслово

Походження

fra lavtysk ‘skitne til’

Значення та вживання

  1. gjøre syk på grunn av smitte (1, 2)
    Приклад
    • bli smittet av tuberkulose;
    • han smittet hele familien
  2. Приклад
    • hun er smittet av politisk fanatisme
    • brukt som adjektiv:
      • en smittende latter;
      • smittende rytmer
  3. farge av;
    sette flekker
    Приклад
    • malingen smitter av

smitte 1

іменник чоловічий

Походження

fra lavtysk ‘flekk, smuss’

Значення та вживання

  1. overføring av smittestoff;
    Приклад
    • utsette seg for smitte
  2. Приклад
    • smitten spredte seg med drikkevannet
  3. (dårlig) påvirkning, innflytelse
    Приклад
    • samfunnet utsettes for åndelig smitte

urenhet, ureinhet

іменник чоловічий або жіночий

Походження

av uren

Значення та вживання

  1. det å være uren
    Приклад
    • sykdom og pest ble oppfattet som urenhet og smitte
  2. noe som er urent, oppblandet eller skittent
    Приклад
    • det var urenheter i drikkevannet;
    • urenheter i huden
  3. Приклад
    • alt som hadde med lettsindighet og urenhet å gjøre ble bannlyst fra kirken

subtil

прикметник

Походження

fra latin, opprinnelig ‘fint vevd’

Значення та вживання

  1. som framstår på en dempet eller utydelig måte;
    Приклад
    • subtile symptomer kan være en indikasjon på smitte;
    • de hadde sansen for subtil humor;
    • subtil rasisme kan være vanskelig å avdekke;
    • det handler om subtile forskjeller som ikke er så enkle å få øye på
  2. svært utviklet, detaljert eller avansert;
    Приклад
    • en subtil teori bidrog til å løse mysteriet;
    • maleriet var preget av subtile detaljer

smittsom

прикметник

Значення та вживання

  1. som overføres ved smitte (1, 2)
    Приклад
    • smittsomme sykdommer
  2. i overført betydning: fristende å etterligne
    Приклад
    • den nye moten er smittsom

smittesykdom, smittesjukdom

іменник чоловічий

Значення та вживання

sykdom som sprer seg ved smitte (1, 1);
smittsom sykdom
Приклад
  • høysesong for smittesykdommer

smittevern

іменник середній

Значення та вживання

tiltak som skal forebygge og hindre at smitte (1, 2) blir spredt
Приклад
  • barnehagen manglet retningslinjer for smittevern

smittekilde

іменник чоловічий

smittekjelde

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

årsak til smitte (1, 1)
Приклад
  • mattilsynet har funnet smittekilden

smittebærer

іменник чоловічий

Значення та вживання

inidvid eller organisme som bærer i seg og sprer smitte (1, 2)
Приклад
  • flåtten kan være smittebærer

smittebombe

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

person, sted eller forhold som er årsak til at smitte (1, 2) sprer seg
Приклад
  • når en er syk, kan en bli en smittebombe for andre