Bokmålsordboka
urenhet, ureinhet
іменник чоловічий або жіночий
| рід | однина | множина | ||
|---|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | |
| чоловічий | en ureinhet | ureinheten | ureinheter | ureinhetene |
| en urenhet | urenheten | urenheter | urenhetene | |
| жіночий | ei/en ureinhet | ureinheta | ureinheter | ureinhetene |
| ei/en urenhet | urenheta | urenheter | urenhetene | |
Походження
av urenЗначення та вживання
- det å være uren
Приклад
- sykdom og pest ble oppfattet som urenhet og smitte
- noe som er urent, oppblandet eller skittent
Приклад
- det var urenheter i drikkevannet;
- urenheter i huden
Приклад
- alt som hadde med lettsindighet og urenhet å gjøre ble bannlyst fra kirken