Avansert søk

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

substantiv intetkjønn

språk som brukes skriftlig (og som har en fastere norm enn talespråket);

substantiv intetkjønn

jamfør norrønt bókmál ‘latin, det målet som bøkene er skrevet på’

litteraturspråk;
til forskjell fra talemål
fra 1929: betegnelse for den ene av Norges to offisielle skriftspråk, utviklet fra dansk og norsk-dansk (1 og påvirket av norsk talemål;
til forskjell fra nynorsk (1, 1)
Eksempel
- bokmål og nynorsk er de to offisielle norske skriftspråkene

moderat bokmål
bokmål skrevet med rettskrivningsformer som ligger nær riksmål (3)
radikalt bokmål
bokmål skrevet med rettskrivingsformer som ligger nær talemål eller nynorsk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

det å holde nede eller ikke ville godkjenne et skriftspråk eller talemål

verb

av fransk vocaliser ‘synge på vokaler’

uttale som vokal (1
Eksempel
- vokalisere en j til i
sette inn vokaltegn i skrift der de mangler, for eksempel i semittiske skriftspråk

substantiv hankjønn

av lavtysk tuttel

to prikker over bokstavtegn for å angi en uttale, for eksempel i svensk skriftspråk;
jamfør trema
Eksempel
- ä er a med tødler
bitte liten del;
grann
Eksempel
- ikke forandre en tøddel