Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

selvlært, sjøllært

adjektiv

Betydning og bruk

som har skaffet seg kunnskaper eller utdanning på egen hånd

Eksempel

Ivar Aasen var en selvlært mann

amatør

substantiv hankjønn

Uttale

amatøˊr

Opphav

gjennom fransk; fra latin amator ‘elsker’, av amare ‘elske’

Betydning og bruk

person som driver med vitenskap, kunst, idrett og lignende uten å ha det som levevei og av interesse;
selvlært person;
proff (1
Eksempel
- regne seg som amatør;
- en dyktig amatør;
- skillet mellom amatør og profesjonell
uerfaren eller evneløs person;
kløne (1
Eksempel
- føle seg som en ren amatør;
- hvilken amatør!
- han var ingen amatør

autodidakt

substantiv hankjønn

Uttale

æutodidakˊt

Opphav

fra gresk ‘selvlært’

Betydning og bruk

selvlært person

autodidaktisk

adjektiv

Uttale

æutodidakˊtisk

Opphav

Betydning og bruk

som er selvlært