Bokmålsordboka
selvlært, sjøllært
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
selvlært | selvlært | selvlærte | selvlærte |
sjøllært | sjøllært | sjøllærte | sjøllærte |
Betydning og bruk
som har skaffet seg kunnskaper, utdanning på egen hånd
Eksempel
- Ivar Aasen var en selvlært mann