Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

ry 2

verb

Opphav

norrønt hrjóða ‘kaste utover, spre’

Betydning og bruk

Eksempel
  • blomstene ryr;
  • det rydde penger ut av lommene hans

Faste uttrykk

  • ry fra hverandre
    falle fra hverandre i småbiter;
    smuldre (1)

ry 1

substantiv intetkjønn

Opphav

kanskje beslektet med ry (2

Betydning og bruk

  1. (allmenn) mening om noe eller noen;
    Eksempel
    • hotellet hadde et dårlig ry
  2. renommé, ære
    Eksempel
    • hun har vunnet velfortjent ry som musiker

Faste uttrykk

  • ha/få ry på seg
    være eller bli kjent for eller få et omdømme som noe
    • bandet hadde ry på seg som råtasser;
    • vi har fått ry på oss for å være effektive

ha/få ry på seg

Betydning og bruk

være eller bli kjent for eller få et omdømme som noe;
Sjå: ry
Eksempel
  • bandet hadde ry på seg som råtasser;
  • vi har fått ry på oss for å være effektive

ry fra hverandre

Betydning og bruk

falle fra hverandre i småbiter;
Sjå: ry

ærerik

adjektiv

Opphav

etter tysk ehrenreich; av ære (1

Betydning og bruk

som det følger ry med
Eksempel
  • en ærerik seier

renommé, renomme

substantiv intetkjønn

Uttale

renomeˊ

Opphav

fra fransk; jamfør renommert

Betydning og bruk

rykte, ry, anseelse
Eksempel
  • ha et godt renommé

glorie

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som gloria

Betydning og bruk

  1. i kristen kunst: ring av lys omkring hodet på en hellig person;
  2. i overført betydning: ære, ry, høy posisjon
    Eksempel
    • miste glorien;
    • jeg fortjener ingen glorie

gloria

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘ære, ry’

Betydning og bruk

  1. fast innslag av lovprisning i liturgien til enkelte kirkesamfunns gudstjeneste eller messe
  2. i overført betydning: velstand, glans, suksess
    Eksempel
    • livet er ikke bare gloria;
    • en periode fylt av ære og gloria

navn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt nafn

Betydning og bruk

  1. ord som noen eller noe kalles ved, og som skiller ut et bestemt individ eller eksemplar fra en større gruppe (for eksempel personnavn, stedsnavn) eller knytter det nevnte til en bestemt klasse eller art (for eksempel plantenavn, stoffnavn)
    Eksempel
    • fyll inn navn, adresse og telefonnummer;
    • en kvinne ved navn Anne Haug;
    • mange har to navn som etternavn;
    • oppgi fullt navn;
    • jeg har glemt navnet på hotellet;
    • som artist går hun under navnet Victoria;
    • plantearten fikk navn etter oppdageren;
    • hunden lyder navnet Fido;
    • merke matboksen med navn;
    • sette regningen på firmaets navn;
    • reservasjonen på hotellet ble gjort i min kones navn
  2. navn (1) eller ord for karakteristikk som noen eller noe får i tillegg til sitt egentlige navn;
    Eksempel
    • navnet de ropte, såret henne utrolig
  3. navn (1) i skriftlig form, digitalt eller håndskrevet, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Eksempel
    • sette navnet sitt under et dokument;
    • navnet hans står på kontrakten, så da gjelder avtalen
  4. Eksempel
    • forretningen har et godt navn;
    • miste sitt gode navn og rykte

Faste uttrykk

  • få et navn
    bli kjent, berømt
    • forfatteren har fått et stort navn internasjonalt
  • gå under navnet/navn av
    bli kalt
    • bygget går under navnet Diamanten;
    • en mann som går under navn av Hippien
  • i noens/noes navn
    • på vegne av noen eller noe;
      med den myndighet eller posisjon som er gitt av noen eller noe
      • i Guds navn døper jeg deg;
      • i kongens navn befaler vi deg;
      • gripe inn i lovens navn;
      • si noe i sannhetens navn
    • brukt i forsterkende uttrykk
      • men i himmelens navn, gjør leksene nå!
      • i all verdens navn!
  • i navnet
    tilsynelatende;
    på papiret
    • selv om han er fengslet, er han fremdeles leder i navnet
  • kalle/nevne noe ved dets rette navn
    si sin mening rett ut
    • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon;
    • han var ikke redd for å nevne noe ved dets rette navn
  • kjenne noen/noe på navn
    vite navnet på noen eller noe, uten å vite mye om det nevnte
    • jeg kjenner byen på navn, men er usikker på hvor i Spania den ligger;
    • de kjente henne bare på navn
  • mer i navnet enn i gavnet
    mer i ord enn i handling
    • være leder mer i navnet enn i gavnet
  • navnet skjemmer ingen
    det er ikke navnet, men handlingene en gjør, som bringer skam

rykte

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘rop’

Betydning og bruk

  1. ubekreftet nyhet, ofte sensasjonell og negativ, som går fra munn til munn;
    Eksempel
    • bare løse rykter;
    • har du hørt ryktene om dem?
  2. Eksempel
    • ha et dårlig rykte;
    • arbeidsgiveren hadde et godt rykte

Faste uttrykk

  • navn og rykte
    dom eller mening om noen eller noe;
    omdømme (1)
    • dette vil ødelegge mitt gode navn og rykte;
    • han brukte sitt politiske navn og rykte
  • være bedre enn sitt rykte
    være bedre enn det som blir sagt om en