Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

regent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av regere ‘styre’

Betydning og bruk

statsoverhode i et monarki, ofte brukt om en tronarving eller fyrste som styrer midlertidig for en konge

-ent 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som -ent (2

Betydning og bruk

etterledd særlig brukt i betegnelser for person;
i ord som agent, konkurrent og regent

krone 2

verb

Opphav

jamfør norrønt krýna; av krone (1

Betydning og bruk

  1. gjøre en person til regent ved å sette en krone på hans eller hennes hode
  2. danne en heldig, lykkelig avslutning på noe;
    Eksempel
    • pionerarbeidet ble kronet med hell

hersker

substantiv hankjønn

Opphav

av herske

Betydning og bruk

person som hersker over noe eller noen;
Eksempel
  • en streng hersker

kronprinsregent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kronprins som utfører pliktene til en regent ved monarkens fravær

prinsregent

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

prins som midlertidig virker som regent

regentskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å være regent;
styringstid til en regent