Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

regenerere

verb

Opphav

fra latin ‘gjenskape’

Betydning og bruk

  1. om dyr eller plante: utvikle tapt eller skadd organ på nytt
  2. vokse ut igjen;
    få tilbake opprinnelig form og bygning;
    Eksempel
    • bilen regenerer bremseenergi

regenerasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør regenerere

Betydning og bruk

nydannelse av tapt eller skadd del av en organisme;