Avansert søk

Bokmålsordboka 166 oppslagsord

substantiv hankjønn

fra fransk; av gresk politikos ‘som vedkommer byen, staten’

det å arbeide med spørsmål og tiltak som gjelder styringen av samfunnet
Eksempel
- drive med politikk
- - kommunepolitikk
  - rikspolitikk
  - utenrikspolitikk
prinsipiell eller praktisk framgangsmåte i en særskilt sak
Eksempel
- det er klok politikk å vente
- - asylpolitikk
  - landbrukspolitikk

substantiv hankjønn

politikk på nasjonalt nivå (særlig i Stortinget og regjeringen);

til forskjell fra lokalpolitikk

substantiv hankjønn

(politisk) handlemåte som retter seg mer etter det som i øyeblikket er mest fordelaktig for en selv, enn etter faste linjer og prinsipper

adjektiv

som er vennlig stemt mot Russland og russisk politikk

adjektiv

som kjennetegner proteksjonismen

substantiv hankjønn

fra engelsk

diskriminering av eller fiendtlig holdning til mennesker på grunn av deres hudfarge, etnisitet, religion eller kultur
menneskesyn, politikk eller ideologi som bygger på en oppfatning om at visse folkegrupper er overlegne;
jamfør rase (1, 2)