Bokmålsordboka
politikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en politikk | politikken | politikker | politikkene |
Opphav
fra fransk; av gresk politikos ‘som vedkommer byen, staten’Betydning og bruk
- det å arbeide med spørsmål og tiltak som gjelder styringen av samfunnet
Eksempel
- drive med politikk
- som etterledd i ord som
- kommunepolitikk
- rikspolitikk
- utenrikspolitikk
- prinsipiell eller praktisk framgangsmåte i en særskilt sak
Eksempel
- det er klok politikk å vente
- som etterledd i ord som
- asylpolitikk
- landbrukspolitikk
Faste uttrykk
- gå politikk i noebli til en politisk sak
- det er gått politikk i saken