bønn
іменник жіночий або чоловічий
Походження
norrønt bón, bǿn; beslektet med gresk phone ‘stemme’Значення та вживання
- det å be (1) om noe;sterk oppfordring
Приклад
- bære fram en bønn;
- en bønn om forståelse;
- det var ingen bønn, han måtte gå på skolen
- påkalling av en guddommelig makt enten ved hjelp av faste formularer eller egne ord
Приклад
- be en bønn til Gud om hjelp;
- bønn og faste;
- samles i moskeen til bønn
Приклад
- sverge en stygg bønn
Фіксовані вирази
- Herrens bønnbønn som Jesus, ifølge Det nye testamente, lærte disiplene å be;
Fadervår