Bokmålsordboka
telefoni
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en telefoni | telefonien | telefonier | telefoniene |
Opphav
franskBetydning og bruk
(framgangsmåte for) overføring av lyd eller tale ved hjelp av elektrisk strøm
Eksempel
- trådløs telefoni