Bokmålsordboka
telefon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en telefon | telefonen | telefoner | telefonene |
Opphav
gjennom engelsk; fra fransk av tele- og -fonBetydning og bruk
- apparat til å overføre lyd eller tale over lengre avstander
Eksempel
- legge inn telefon;
- det ringer i telefonen;
- ta telefonen;
- snakke i telefon;
- felttelefon, hustelefon, mobiltelefon
- anlegg med ledningsnett og stasjoner for telefon (1), telefonanlegg
Eksempel
- bygda fikk strøm og telefon samtidig
- samtale i telefon (1), telefonsamtale
Eksempel
- ta en telefon til Tønsberg;
- vente på en telefon;
- det var en telefon mens du var ute – telefonoppringning