Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4656 oppslagsord

person

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; norrønt persona femininum

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bilen har plass til fem personer
  2. skikkelse i litterært verk eller film
    Eksempel
    • personene i boka trer levende fram
  3. i jus: individ eller sammenslutning som har juridiske rettigheter og forpliktelser;
    jamfør juridisk
  4. i grammatikk: kategori innenfor pronomen (i mange språk også verb) som angir om et utsagn gjelder den som taler (1. person), den det tales til (2. person) eller den det tales om (3. person)
    Eksempel
    • pronomenet ‘vi’ er i 1. person flertall

Faste uttrykk

  • i egen person
    selv, uten stedfortreder

narsissisme

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den greske sagnfiguren Narkissos som ble forelsket i sitt eget speilbilde

Betydning og bruk

  1. overdrevent høy oppfatning av å være enestående og viktigere enn andre;
    det å være selvopptatt;
  2. i medisin: personlighetsforstyrrelse der en person er sykelig selvopptatt;

møteplager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som gjerne holder lange taler på møter (1, ofte om uvesentlige ting

privatperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som ikke representerer en virksomhet, organisasjon eller offentlig institusjon
    Eksempel
    • både privatpersoner og eiendomsutviklere har vist interesse for bygården
  2. person slik hen er i privatlivet sitt
    Eksempel
    • han er svært hyggelig som privatperson

rikssynser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som ofte synser i riksdekkende medier om aktuelle saker

ringbygging

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Ringebu i Gudbrandsdalen

rissværing

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -væring

Betydning og bruk

person fra Rissa i Fosen

riksforstander

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre og utenlandske forhold: person som utfører regentens funksjoner

ringer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har til oppgave eller yrke å ringe (3, 1) (med kirkeklokker)

rimsmed

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som lager rim (2;