Розширений пошук

11 результатів

Словник букмола 11 oppslagsord

oppfarende

прикметник

Походження

av opp og fare (2

Значення та вживання

bråsint, hissig
Приклад
  • være hissig og oppfarende av seg

temperament

іменник середній

Вимова

temperamanˊg

Походження

fra latin ‘blanding’

Значення та вживання

  1. grunnpreg i følelseslivet til et individ;
    karakteristisk måte å være og reagere på;
    Приклад
    • de har vidt forskjellig temperament;
    • ha et kunstnerisk temperament
  2. det å være livlig eller oppfarende
    Приклад
    • ha temperament;
    • det er et voldsomt temperament på gutten

hissig

прикметник

Походження

av tysk hitzig, av Hitze ‘hete’

Значення та вживання

  1. oppsatt på;
    ivrig
    Приклад
    • hissig til å arbeide;
    • være hissig på å bli ferdig;
    • myggen ble ennå hissigere;
    • et nytt og hissig virus har slått til
  2. bråsint, oppfarende
    Приклад
    • være hissig av seg;
    • høre hissige stemmer;
    • han ble hissig og skjelte oss ut;
    • det endte i en hissig debatt
  3. Приклад
    • en hissig kamp
  4. om sår, byll og lignende: rød og betent

Фіксовані вирази

  • hissig på grøten
    ivrig etter å oppnå noe;
    pågående, motivert

buldrebasse

іменник чоловічий

Значення та вживання

oppfarende person;
en som buldrer (1;

koleriker

іменник чоловічий

Походження

av gresk ‘gallesyk’; jamfør kolera

Значення та вживання

hissig, oppfarende person

ilter

прикметник

Походження

trolig av dansk ild, samme opprinnelse som ill; påvirket av vilter

Значення та вживання

  1. bråsint, oppfarende, hissig
    Приклад
    • iltre naboer;
    • han er oppfarende og ilter av seg;
    • iltre protester
  2. intens, skarp, skjærende
    Приклад
    • en ilter haglbyge;
    • et iltert skrik;
    • bli vekket av en ilter vekkeklokke

kolerisk

прикметник

Походження

jamfør koleriker

Значення та вживання

brushane

іменник чоловічий

Походження

av bruse

Значення та вживання

  1. vadefugl i snipefamilien der hannen om våren har en stor fjærkrage som den reiser under kamp;
    Calidris pugnax
  2. oppfarende person

heftig

прикметник

Походження

fra tysk eller lavtysk; jamfør norrønt heipt ‘fiendskap’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • det kom noen heftige stormkast;
    • et heftig ordskifte;
    • heftig og begeistret
  2. Приклад
    • han har et heftig gemytt

irritabel

прикметник

Походження

av latin irritabilis, av irritare; jamfør irritere

Значення та вживання

  1. som lett reagerer overfor påvirkning
    Приклад
    • irritable slimhinner
  2. som lett blir irritert, lett mister humøret
    Приклад
    • være oppfarende og irritabel