Artikkelside

Bokmålsordboka

temperament

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et temperamenttemperamentettemperamenttemperamentertemperamentatemperamentene

Uttale

temperamanˊg

Opphav

fra latin ‘blanding’

Betydning og bruk

  1. grunnpreg i følelseslivet til et individ;
    karakteristisk måte å være og reagere på;
    Eksempel
    • de har vidt forskjellig temperament;
    • ha et kunstnerisk temperament
  2. det å være livlig eller oppfarende
    Eksempel
    • ha temperament;
    • det er et voldsomt temperament på gutten