Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

officium

substantiv intetkjønn

Uttale

åfiˊsium

Opphav

fra latin ‘tjeneste’

Betydning og bruk

  1. (kirkelig) embete, tjeneste eller plikt

offisiell

adjektiv

Opphav

fra fransk; jamfør officium

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller følger et embete (1)
    Eksempel
    • offisielle plikter;
    • statsministeren er på offisielt besøk i Sverige
  2. fastsatt, oppnevnt eller godkjent av myndighetene;
    formelt autorisert
    Eksempel
    • en offisiell melding;
    • på offisielt hold blir det sagt at …;
    • ansettelsen er ikke offisiell enda
  3. Eksempel
    • han er partiets offisielle leder;
    • offisielt het det seg at han var på ferie

offiser

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av officium

Betydning og bruk

  1. militært befal (1), i Norge fra og med fenrik til og med general eller admiral
    Eksempel
    • offiserer og menige
  2. befal (2) i handelsflåten
    Eksempel
    • offiserer og mannskap
  3. person med høyere stilling i en militært oppbygd organisasjon
    Eksempel
    • hun er offiser i Frelsesarmeen
  4. hver av de åtte viktigste brikkene i sjakk, det vil si alle utenom bøndene

offisiøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av officium, opprinnelig ‘tjenestevillig’

Betydning og bruk

indirekte meddelt eller iverksatt av myndighetene;