Розширений пошук

14 результатів

Словник букмола 14 oppslagsord

obligatorisk

прикметник

Походження

fra latin; jamfør obligat

Значення та вживання

  1. ikke valgfri;
    tvungen;
    til forskjell fra fakultativ
    Приклад
    • obligatorisk frammøte;
    • gjøre en ordning obligatorisk
  2. som en må få med seg;
    uunngåelig
    Приклад
    • et besøk på sjøbadet er obligatorisk

statarisk

прикметник

Походження

fra latin ‘faststående’, av stare ‘stå’

Фіксовані вирази

tvungen

прикметник

Походження

av tvinge (2

Значення та вживання

  1. lovbestemt, påbudt, obligatorisk
    Приклад
    • tvungen lønnsnemnd;
    • tvungen skolegang;
    • tvungent medlemskap
  2. Приклад
    • et tvungent smil;
    • han lo en tvungen latter

valgfri

прикметник

Походження

av fri (2

Значення та вживання

fakultativ;
som en kan velge (fritt imellom);
motsatt obligatorisk
Приклад
  • valgfrie språkfag i skolen;
  • valgfrie former i rettskrivningen

fakultativ

прикметник

Походження

av latin facultas ‘evne, vilje’; jamfør fakultet

Значення та вживання

som kan variere eller varieres;
til forskjell fra obligatorisk
Приклад
  • fakultative fag

grunndel

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. største eller viktigste del
    Приклад
    • kurset består av en obligatorisk grunndel og mulighet for valgfrie emner
  2. størrelse som er uavhengig av andre variabler
    Приклад
    • det kan tilkomme ekstra utgifter i tillegg til grunndelen som alle må betale

pliktig

прикметник

Значення та вживання

  1. som har plikt på seg;
    forpliktet, skyldig (3)
    Приклад
    • ikke gjøre mer enn en er pliktig til
  2. obligatorisk, påbudt
    Приклад
    • pliktig medlemskap;
    • pliktig opplæring

folkeskole

іменник чоловічий

Значення та вживання

om eldre forhold, i bestemt form entall: offentlig, elementær og obligatorisk skole for alle;
jamfør grunnskole
Приклад
  • gå på folkeskolen;
  • undervise i folkeskolen;
  • den danske og svenske folkeskolen

folketrygd

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

  1. obligatorisk trygde- og pensjonsordning for alle
  2. penger utbetalt ved folketrygd (1)

pensum

іменник середній

Походження

fra latin, av pendere ‘veie’

Значення та вживання

  1. lærestoff som skal leses i en viss periode eller legges opp til en eksamen
  2. Приклад
    • boka burde være pensum for alle politikere