Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

fra latin ‘offentlig skriver’

embetsmann (som regel tingrettsdommer) som setter opp eller bekrefter rettsgyldige dokumenter

substantiv hankjønn

fra middelalderlatin; av protestere

det å gi til kjenne i ord eller handling at en tar avstand fra noe;
innvending, innsigelse
Eksempel
- nedlegge protest mot en avgjørelse;
- lederen gikk i protest mot styrevedtaket
offentlig erklæring om at en veksel ikke er blitt akseptert eller betalt i rett tid
Eksempel
- protester opptas i regelen av notarius publicus

substantiv hankjønn

notaˊr