Bokmålsordboka
protest
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en protest | protesten | protester | protestene |
Opphav
fra middelalderlatin; av protestereBetydning og bruk
- det å gi til kjenne i ord eller handling at en tar avstand fra noe;
Eksempel
- nedlegge protest mot en avgjørelse;
- lederen gikk i protest mot styrevedtaket
- offentlig erklæring om at en veksel ikke er blitt akseptert eller betalt i rett tid
Eksempel
- protester opptas i regelen av notarius publicus