Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

substantiv hankjønn

gjennom fransk; fra italiensk ‘fører’, av capo ‘hode’

militær grad for vervet personell i Hæren som ikke er befal (1);

substantiv hankjønn

fra lavtysk; beslektet med vinke, opprinnelig ‘bøying’

geometrisk figur som dannes av to rette linjer fra samme punkt;
åpning mellom to rette linjer som skjærer hverandre
posisjon som en ser eller utfører noe fra
Eksempel
- skyte ballen fra altfor skrå vinkel;
- ta bildet fra en annen vinkel
i overført betydning: synsvinkel
Eksempel
- se noe fra ulike vinkler
redskap til å måle (rette) vinkler med
kryss (1, 3) (i fotballmål)
Eksempel
- hun skrudde ballen opp i vinkelen
militær distinksjon (2) i form av en omvendt V
Eksempel
- en korporal med to vinkler på jakka

i vinkel
med 90° vinkel mellom deler i en helhet
dørkarmen er ikke i vinkel;
huset er bygd i vinkel
klikke i vinkel
miste besinnelsen;
bli rasende;
gå fra konseptene
konkav vinkel
vinkel mindre enn 180°
konveks vinkel
vinkel større enn 180°
like vinkel
vinkel på 180° = rett linje
rett vinkel
vinkel på 90°
spiss vinkel
- vinkel under 90°
- i fotball og håndball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på siden av målet
  skyte ballen fra spiss vinkel
stump vinkel
vinkel mellom 90° og 180°