Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

koordinere

verb

Opphav

fra middelalderlatin, av latin co- og ordinare ‘ordne’; jamfør ko-

Betydning og bruk

få til å virke sammen;
Eksempel
  • koordinere de forskjellige tiltakene

samordne

verb

Opphav

av sam- og ordne

Betydning og bruk

få til å virke sammen;
Eksempel
  • samordne alle gode krefter;
  • de samordnet innatsen
  • brukt som adjektiv:
    • samordnet lønnsoppgjør;
    • samordnede aksjoner

samkjøre

verb

Betydning og bruk

arbeide med noe sammen;
drive noe i fellesskap;
Eksempel
  • kraftverkene i regionen samkjører;
  • de er godt samkjørt
  • brukt som adjektiv:
    • samkjørte politiaksjoner

igangværende

adjektiv

Betydning og bruk

som er i gang;
som er i drift
Eksempel
  • koordinere igangværende tiltak

koordinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør koordinere

Betydning og bruk

det å koordinere;
Eksempel
  • ha god koordinasjon;
  • promille svekker konsentrasjonen og koordinasjonen

koordinering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • få til bedre koordinering av hjelpearbeidet