Розширений пошук

32 результатів

Словник букмола 32 oppslagsord

konkurs 1

іменник чоловічий

Походження

fra latin ‘sammenkomst (av kreditorer)'; jamfør konkurrere

Значення та вживання

rettslig framgangsmåte der boet til en betalingsudyktig blir beslaglagt og realisert og utbyttet fordelt mellom fordringshaverne

konkurs 2

прикметник

Походження

av konkurs (1

Значення та вживання

ute av stand til å betale gjeld
Приклад
  • bli begjært konkurs;
  • erklære seg konkurs;
  • bedriften er konkurs

Фіксовані вирази

  • gå konkurs
    bli erklært betalingsudyktig og miste råderetten over formuen
  • slå noen konkurs
    erklære person eller bedrift som betalingsudyktig, noe som fratar personen eller bedriften råderetten over formuen

slå noen konkurs

Значення та вживання

erklære person eller bedrift som betalingsudyktig, noe som fratar personen eller bedriften råderetten over formuen;

reelt sett

Значення та вживання

i virkeligheten;
Se: reell
Приклад
  • reelt sett er selskapet på randen av konkurs

gå konkurs

Значення та вживання

bli erklært betalingsudyktig og miste råderetten over formuen;

gå på dunken

Значення та вживання

ta slutt, gå galt eller konkurs;
Se: dunk
Приклад
  • forholdet er i ferd med å gå på dunken;
  • boligmarkedet gikk på dunken;
  • selskapet går på dunken

dukke under

Значення та вживання

gå til grunne;
Se: dukke
Приклад
  • regimet er i ferd med å dukke under;
  • stadig flere bedrifter vil dukke under

pakke sammen

Значення та вживання

Se: sammen
  1. samle og legge i en veske, kasse eller lignende
    Приклад
    • pakke sammen utstyret
  2. avslutte en virksomhet;
    gi opp
    Приклад
    • de har gått konkurs og pakket sammen

sammen

прислівник

Походження

norrønt saman

Значення та вживання

  1. i fellesskap, med hverandre
    Приклад
    • bo sammen;
    • arbeide sammen;
    • drikke et glass sammen;
    • snakke sammen;
    • sitte tett sammen;
    • sammen om noe;
    • ha barn sammen;
    • han eide hytta sammen med broren;
    • veien binder bygdene sammen
  2. i gruppe eller flokk
    Приклад
    • stimle sammen;
    • flokke seg sammen
  3. mot hverandre
    Приклад
    • slå hendene sammen;
    • bilene støtte sammen
  4. i haug, i en masse
    Приклад
    • flyte sammen;
    • rote sammen papirene;
    • samle sammen restene;
    • snøen var føket sammen
  5. i hop
    Приклад
    • brette tommestokken sammen;
    • slå sammen en bok;
    • sette sammen delene;
    • spikre sammen noen fjøler;
    • legge sammen to tall;
    • dikte sammen en historie;
    • navnene deres nevnes alltid sammen

Фіксовані вирази

  • alle sammen
    mest om personer: alle (av et visst antall)
    • alle sammen møtte opp;
    • kjære alle sammen!
  • alt sammen
    det hele;
    det som skal regnes med
    • du får alt sammen for 100 kroner
  • blande sammen
    • røre sammen
      • blande sammen løk, kjøttdeig og krydder
    • forveksle
      • folk blander sammen de to navnene
  • bli sammen
    bli kjærester
  • bryte sammen
    • gå i stykker;
      briste
      • tribunen brøt sammen under vekten
    • uttrykke sterke følelser
      • hun brøt sammen i latter
    • bli avbrutt
      • forhandlingen har brutt sammen;
      • all kommunikasjon brøt sammen under uværet
  • henge sammen
    • ha alle deler festet sammen til en helhet
      • skoene hang så vidt sammen
    • holde sammen
      • søstrene hang alltid sammen
    • stå i forbindelse med;
      høre sammen
      • hvordan kan dette henge sammen?
  • pakke sammen
    • samle og legge i en veske, kasse eller lignende
      • pakke sammen utstyret
    • avslutte en virksomhet;
      gi opp
      • de har gått konkurs og pakket sammen
  • stå sammen
    være samlet;
    gjøre felles sak
  • sønder og sammen
    fullstendig ødelagt
    • byen er bombet sønder og sammen;
    • laget ble slått sønder og sammen;
    • synspunktet kritiseres sønder og sammen
  • ta seg sammen
    stramme seg opp
  • til sammen
    i det stor og hele;
    alt i alt
    • det blir til sammen 800 kroner

reell

прикметник

Походження

fra latin realis; samme opprinnelse som real (3

Значення та вживання

  1. som eksisterer;
    virkelig, faktisk;
    til forskjell fra imaginær
    Приклад
    • et reelt framskritt
  2. Приклад
    • ha reelle hensikter

Фіксовані вирази

  • reelle tall
    fellesbetegnelse for alle rasjonale og irrasjonale tall;
    motsatt imaginære tall
  • reelt sett
    i virkeligheten
    • reelt sett er selskapet på randen av konkurs