Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

klynke

verb

Opphav

fra dansk; beslektet med kløkke

Betydning og bruk

gi fra seg klagende og jamrende lyder;

jamre (1), sutre (1)

Eksempel

klynke og bære seg;
klynke sårt

klynk

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

klagende og jamrende lyd;

Eksempel

gi fra seg et klynk av smerte