Розширений пошук

108 результатів

Словник букмола 108 oppslagsord

karakteristisk

прикметник

Походження

gjennom fransk, fra gresk kharakteristikos ‘særpreget’; jamfør karakter

Значення та вживання

særpreget, typisk
Приклад
  • en karakteristisk håndskrift;
  • det er karakteristisk for henne å gjøre noe sånt

norsk 2

прикметник

Походження

av mellomnorsk nornskr; av norrøn og -sk

Значення та вживання

som gjelder eller skriver seg fra eller er karakteristisk for Norge og nordmenn
Приклад
  • et norsk produkt;
  • det norske flagget

særmerkt

прикметник

Походження

av særmerke (2

Значення та вживання

som skiller seg ut fra andre;
på eget vis;
Приклад
  • særmerkte formasjoner i naturen

særmerke 1

іменник середній

Значення та вживання

egenskap eller måte å være på som skiller noe eller noen ut;
karakteristisk tegn;
Приклад
  • nøyaktighet har vært et særmerke ved arbeidet hennes

gammelklok, gammalklok

прикметник

Значення та вживання

klokere enn alderen skulle tilsi;
preget av klokskap karakteristisk for eldre mennesker
Приклад
  • et gammelklokt barn;
  • gammelkloke advarsler

søsterlig

прикметник

Значення та вживання

som er karakteristisk for eller som sømmer seg en søster;
kjærlig, vennlig (som en søster skal være overfor søsken)
Приклад
  • søsterlig kjærlighet

Фіксовані вирази

  • dele søsterlig
    dele likt (som søstre bør gjøre);
    jamfør dele broderlig
    • lagene delte søsterlig på poengene

særpreg

іменник середній

Значення та вживання

karakteristisk preg (1);
egenart
Приклад
  • sette sitt eget særpreg på noe

særegenhet

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

karakteristisk eller særegen egenskap
Приклад
  • hun kjente hans særegenheter

human

прикметник

Походження

av latin humanus, av homo ‘menneske’

Значення та вживання

  1. som hører til eller er karakteristisk for menneskene;
    Приклад
    • samlinger av humant biologisk materiale;
    • være professor i human genetikk
  2. Приклад
    • fangene fikk human behandling;
    • han er en human sjef;
    • et humant arbeidsliv

lokal 2

прикметник

Походження

fra latin , av locus ‘sted’

Значення та вживання

  1. som gjelder et avgrenset område eller sted
    Приклад
    • lokale regnbyger;
    • de lokale myndighetene;
    • lokalt plan;
    • klokka 20 lokal tid
  2. som er karakteristisk for et sted;
    Приклад
    • den lokale kulturen;
    • lokale skikker
  3. brukt som substantiv: person som hører hjemme på et sted
    Приклад
    • det var konflikter mellom soldatene og de lokale