Avansert søk

223 treff

Bokmålsordboka 223 oppslagsord

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Betydning og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Eksempel
    • en røslig kar;
    • en liten kar;
    • han er en grei kar;
    • karer og kvinnfolk
  2. rik, velstående mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Eksempel
    • det var noe til kar;
    • det er jammen litt av en kar hun har fått

Faste uttrykk

  • det koster å være kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    godt skikket mann
    • han er snart full kar igjen etter å ha vært syk
  • være kar for/om/til
    være i stand til;
    greie, makte
    • han kjempet det han var kar for;
    • han tok i alt han var kar om;
    • han ropte det han var kar til

kar 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ker, i betydningen ‘rør, åre’ av latin vas; jamfør kjer

Betydning og bruk

  1. beholder, kjørel
    Eksempel
    • hun fylte karet med vann
  2. fundament til bru
    Eksempel
    • på karet var det lagt en gangbru
      • som etterledd i ord som
      • brukar
  3. rør, åre i kroppen eller i planter
    Eksempel
    • han hadde sprengte kar i ansiktet;
    • plantene hadde sprukne kar i kornbladene sine

Faste uttrykk

  • brodne kar
    mennesker med moralske svakheter
    • det fins brodne kar i alle bransjer

kare 2

verb

Opphav

beslektet med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skitt, slim’

Betydning og bruk

rote eller grave med noe kvast;
Eksempel
  • kare sammen glørne på peisen

Faste uttrykk

  • kare seg
    bevege seg langsomt;
    slepe seg fram;
    kreke seg
    • det var så vidt dyret karet seg fram
  • kare til seg
    grave til seg, tilegne seg (på en tvilsom måte)
    • kare til seg offentlige midler

såpass, så pass

adverb

Opphav

av (5 og pass (5

Betydning og bruk

  1. så mye;
    i så stor grad
    Eksempel
    • er du ikke så pass til kar?
    • så pass får du jammen tåle
  2. etter måten bra, dyktig eller lignende
    Eksempel
    • det er rart han er såpass sprek fremdeles;
    • såpass til lærer skal du lete lenge etter

skjeggete, skjegget

adjektiv

Betydning og bruk

som har skjegg;
som er ubarbert
Eksempel
  • en skjeggete kar

seksti

determinativ kvantor

Opphav

norrønt sextigir ‘seks tiere’

Betydning og bruk

grunntallet 60
Eksempel
  • en kar på de seksti;
  • han fikk en betinget dom på 60 dager

seig

adjektiv

Opphav

norrønt seigr

Betydning og bruk

  1. tykk og klebrig;
    Eksempel
    • seig som tjære;
    • sirupen var seig
  2. som kan bøyes og strekkes uten å knekke;
    myk og sterk;
    til forskjell fra mør (1), sprø (1)
    Eksempel
    • seigt kjøtt;
    • seig skorpe på brødet;
    • seige pilekvister
  3. som er vanskelig og tar lang tid å gjøre
    Eksempel
    • den siste brekka er seig;
    • et seigt arbeid
  4. (sterk og) utholdende
    Eksempel
    • en seig kar;
    • han er seig og kan gå på ski i timevis
  5. Eksempel
    • være seig i vendingen

Faste uttrykk

  • være et seigt, gammelt skinn
    være svært utholdende;
    være en som aldri gir opp

traust

adjektiv

Opphav

norrønt traustr

Betydning og bruk

  1. som en kan sette sin lit til;
    Eksempel
    • en traust kar;
    • trauste arbeidslag
  2. som er for tradisjonell og gammeldags;
    Eksempel
    • en traust og kjedelig bil;
    • filmen var trauste greier

kakkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Kachel; fra gresk kakkabos ‘gryte, kar’

Betydning og bruk

liten plate av brent leire med glasur på den ene siden

klein

adjektiv

Opphav

av lavtysk kleine, klêne ‘tynn, fin’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han skrantet og var klein
  2. i dårlig stand
    Eksempel
    • en klein farkost;
    • gjøre kleint arbeid
    • brukt som adverb
      • det var kleint gjort
  3. lite flink
    Eksempel
    • en klein kar;
    • være klein til å lese
  4. som gjør en brydd;
    pinlig, flau
    Eksempel
    • en klein situasjon;
    • det er kleint å se seg selv på tv