Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

kanon 1

substantiv hankjønn

Uttale

kaˊnon

Opphav

fra gresk ‘(måle)stang, rettesnor’

Betydning og bruk

  1. regel, forskrift (i den katolske kirke)
  2. skrifter i Bibelen som er regnet for ekte og autoritative helt fra oldkirken;
    til forskjell fra apokryf (1
  3. liste over helgener
  4. flerstemt sang der alle stemmene har samme melodi, men ikke begynner samtidig
    Eksempel
    • ‘Jeg gikk en tur på stien’ kan synges som kanon
  5. utvalg av litterære verker som er ansett for å være de beste gjennom tidene
    Eksempel
    • norsk litteraturs kanon;
    • verdenslitteraturens kanon

kanon 2

substantiv hankjønn

Uttale

kanoˊn

Opphav

av italiensk cannone, opprinnelig’stort rør', av canna ‘rør’; beslektet med kanal

Betydning og bruk

  1. artillerivåpen som skyter med flat kulebane
    Eksempel
    • fyre av en kanon
  2. apparat, maskin(del) som skyter ut noe
  3. hardt skudd i ballspill
    Eksempel
    • sende inn en kanon oppe i vinkelen
  4. toppfolk (for eksempel i idrett eller politikk)
    Eksempel
    • alle de store kanonene stilte til start

Faste uttrykk

  • løs kanon
    person som handler på uforutsigelig måte
    • han blir beskrevet som en løs kanon på dekk;
    • hun er en løs kanon som ikke lar seg kontrollere
  • skyte spurv med kanoner
    bruke for sterke midler mot en svak motstander eller i en liten sak
  • som skutt ut av en kanon
    med svært stor fart

kanon 3

adjektiv

Betydning og bruk

  1. svært bra
    Eksempel
    • det landslaget presterte var kanon;
    • løpet var helt kanon
  2. overstadig ruset
    Eksempel
    • han er kanon
  3. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • være kanon full

løs kanon

Betydning og bruk

person som handler på uforutsigelig måte;
Se: kanon
Eksempel
  • han blir beskrevet som en løs kanon på dekk;
  • hun er en løs kanon som ikke lar seg kontrollere

som skutt ut av en kanon

Betydning og bruk

med svært stor fart;
Se: kanon

kanonisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. i teologi: som hører med til kanon (1, 2);
    til forskjell fra apokryf (2, 1)
    Eksempel
    • kanoniske skrifter
  2. som tjener til rettesnor;

Faste uttrykk

  • kanonisk rett
    katolsk kirkerett

etablert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har en trygg og stabil posisjon;
    som er på plass og i funksjon;
    som har etablert seg
    Eksempel
    • etablerte skribenter;
    • en godt etablert bedrift;
    • etablerte familier
  2. allment godkjent
    Eksempel
    • etablerte sannheter;
    • etablert praksis;
    • den etablerte kanon
    • brukt som substantiv:
      • en politiker som representerer det etablerte;
      • opprør mot det etablerte

Faste uttrykk

  • det etablerte samfunnet
    det eksisterende samfunnet med dets lover, verdier, normer, fordommer og lignende;
    establishment

stridsvogn

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. pansret beltekjøretøy med kanon som hovedvåpen
  2. om eldre forhold: lett, tohjult kampvogn

skyte spurv med kanoner

Betydning og bruk

bruke for sterke midler mot en veik motstander eller i en liten sak;
Sjå: kanon, spurv

saluttkanon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kanon (2, 1) brukt til å skyte salutt med