Bokmålsordboka
kanon 1
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en kanon | kanonen | kanoner | kanonene |
Вимова
kaˊnonПоходження
fra gresk ‘(måle)stang, rettesnor’Значення та вживання
- regel, forskrift (i den katolske kirke)
- skrifter i Bibelen som er regnet for ekte og autoritative helt fra oldkirken;til forskjell fra apokryf (1
- liste over helgener
- flerstemt sang der alle stemmene har samme melodi, men ikke begynner samtidig
Приклад
- ‘Jeg gikk en tur på stien’ kan synges som kanon
- utvalg av litterære verker som er ansett for å være de beste gjennom tidene
Приклад
- norsk litteraturs kanon;
- verdenslitteraturens kanon