Bokmålsordboka
kanon 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kanon | kanonen | kanoner | kanonene |
Uttale
kaˊnonOpphav
fra gresk ‘(måle)stang, rettesnor’Betydning og bruk
- regel, forskrift (i den katolske kirke)
- skrifter i Bibelen som er regnet for ekte og autoritative helt fra oldkirken;til forskjell fra apokryf (1
- liste over helgener
- flerstemt sang der alle stemmene har samme melodi, men ikke begynner samtidig
Eksempel
- ‘Jeg gikk en tur på stien’ kan synges som kanon
- utvalg av litterære verker som er ansett for å være de beste gjennom tidene
Eksempel
- norsk litteraturs kanon;
- verdenslitteraturens kanon