Розширений пошук

Словник букмола 3 oppslagsord

прикметник

av latin implicitus, senere form av implicatus, av implicare ‘vikle inn i’

som kan utledes, men ikke er direkte uttrykt;

underforstått;

til forskjell fra eksplisitt (1)

прикметник

ekˊsplisit eller eksplisitˊt

av latin explicitus ‘utfoldet, forklart’; jamfør implisitt

klart og tydelig formulert;
uttrykkelig, direkte (2);
til forskjell fra implisitt
Приклад
- et eksplisitt mål
- brukt som adverb
  gjøre eksplisitt greie for en teori;
  forutsetningene kommer aldri eksplisitt til syne
om variabel i matematisk ligning: som er isolert på den ene siden av likhetstegnet og kan uttrykkes som en formel med kjente størrelser
Приклад
- en eksplisitt variabel

прикметник

samme opprinnelse som -itt (

suffiks i enkelte importord;

for eksempel i ord som ekspeditt og implisitt