Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

heraldikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk og fransk; av middelalderlatin (ars) heraldica, av heraldus ‘herold’

Betydning og bruk

vitenskap om våpenmerker

heraldiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er kyndig i heraldikk

blason

substantiv hankjønn

Uttale

blasånˊg

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

herold

substantiv hankjønn

Opphav

av gammelfransk heralt, av middelalderlatin heraldus; opprinnelig fra germansk ‘en som rår over en hær’

Betydning og bruk

  1. i riddertiden: embetsmann ved et hoff som blant annet hadde som oppgave å være budbringer, lede turneringer, kjenne merkene og genealogien til de adelige ættene og granske våpenmerkene i turneringene;
    jamfør heraldikk
  2. om eldre forhold: offisiell utroper av meddelelser fra øvrigheten
  3. speaker (2), for eksempel ved idrettsstevner