Bokmålsordboka
herold
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en herold | herolden | herolder | heroldene |
Opphav
av gammelfransk heralt, av middelalderlatin heraldus; opprinnelig fra germansk ‘en som rår over en hær’Betydning og bruk
- i riddertiden: embetsmann ved et hoff som blant annet hadde som oppgave å være budbringer, lede turneringer, kjenne merkene og genealogien til de adelige ættene og granske våpenmerkene i turneringene;jamfør heraldikk
- om eldre forhold: offisiell utroper av meddelelser fra øvrigheten
- speaker (2), for eksempel ved idrettsstevner