Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

glasur

substantiv hankjønn

Uttale

glasuˊr

Opphav

fra tysk; av glass

Betydning og bruk

  1. blankt, glatt overtrekkslag på leirvarer
  2. tynt lag av sukker eller lignende på kake
    Eksempel
    • kake med glasur av sjokolade, smør og melis

smalte

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk smalto ‘mørtel, emalje’; germansk lånord beslektet med smelte

Betydning og bruk

koboltglass som i pulverisert form brukes som blåfarge i glass, emalje, keramisk glasur og dekor

melisglasur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

glasur (2) av melis

kakkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Kachel; fra gresk kakkabos ‘gryte, kar’

Betydning og bruk

liten plate av brent leire eller fajanse med glasur på den ene siden

cupcake

substantiv hankjønn

Uttale

køpˊkeik

Opphav

av engelsk cup ‘kopp’ og cake ‘kake’

Betydning og bruk

søt kake bakt i porsjonsform, med glasur (2) og pynt på toppen;
jamfør muffins
Eksempel
  • cupcakene var festlig dekorert

glasering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å glasere
    Eksempel
    • fem minutters steking og glasering av kjøttet
  2. overflatelag som er glasert;
    jamfør glasur
    Eksempel
    • en smakfull glasering

napoleonskake

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kake av butterdeig med eggekrem og glasur

glasere

verb

Opphav

påvirket av fransk glacer ‘fryse til is, gi glans’, av glass; jamfør glacé

Betydning og bruk

forsyne (keramikk, kake, matrett) med et overflatelag;
jamfør glasur
Eksempel
  • glasere keramikk;
  • kaken ble glasert med sjokolade

konditorfarge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fargestoff som brukes i sauser, glasur, konfekt eller lignende