Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
fyrstelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder en fyrste
storslått
,
overdådig
Eksempel
få en
fyrstelig
mottakelse
brukt som
adverb
more seg
fyrstelig
Artikkelside
gemalinne
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fyrstelig hustru
kvinnelig ektefelle
Artikkelside
gemal
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
, opprinnelig ‘person som er bundet ved overenskomst’
Betydning og bruk
fyrstelig ektemann
;
jamfør
prinsgemal
mannlig ektefelle
Eksempel
hun og gemalen arbeider på gården
Artikkelside
visekonge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vise-
Betydning og bruk
om
eldre
eller
utenlandske
forhold
: fyrstelig person
eller
høy embetsmann som representerer kongen når kongen selv oppholder seg i utlandet
Artikkelside
suite
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
svitte
Opphav
fransk
av
suivre
‘å følge’
;
av
latin
sequi
‘følge’
Betydning og bruk
sammenhengende rekke
for eksempel
av værelser
Eksempel
leie en
suite
på hotellet
musikkverk som består av mindre (danse)stykker i samme toneart
;
utdrag av musikken til opera, ballett
eller lignende
Eksempel
en
suite
fra musikken til Peer Gynt
fyrstelig persons følge
Artikkelside
prakt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
ytre glans, herlighet, pryd
Eksempel
slottet lå foran oss i sin fulle
prakt
;
utfolde en fyrstelig
prakt
;
med pomp og
prakt
–
se
pomp
(
1
I)
Artikkelside
adjutant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
adjutanˊt
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
adjutans
, av
adjutare
‘hjelpe’
Betydning og bruk
offiser
(1)
som er medhjelper for en høyere offiser
eller
en fyrstelig person
Artikkelside