Розширений пошук

21 результатів

Словник букмола 21 oppslagsord

fortid

іменник чоловічий або жіночий

Походження

av for- (1

Значення та вживання

  1. tid som er passert;
    tidligere periode, eldre tid
    Приклад
    • levninger fra fortiden;
    • det hører fortiden til;
    • bryte med sin fortid;
    • leve i fortiden;
    • han har en tvilsom fortid
  2. i språkvitenskap, tidligere: betegnelse for preteritum

røre seg

Значення та вживання

Se: røre
  1. bevege seg, lee seg;
    flytte seg
    Приклад
    • han stod helt stille, uten å røre seg;
    • det er mye som rører seg i fjæra;
    • filmen rører seg mellom fortid og framtid
  2. skje, hende
    Приклад
    • vi må vite hva som rører seg i lokalsamfunnet;
    • markedet rører mye på seg;
    • hva rører seg i hodet ditt?

sprekke

дієслово

Походження

av norrønt sprakk, fortid av springa

Значення та вживання

  1. få sprekker;
    revne, briste;
    jamfør sprukken
    Приклад
    • glasset sprakk;
    • muren sprakk opp på flere steder;
    • skia hadde sprukket;
    • spise til en nesten sprekker;
    • holde på å sprekke av nysgjerrighet;
    • stemmen sprakk
    • brukt som adjektiv:
      • en sprukket leppe;
      • de sprukne rørene
  2. bli splittet
    Приклад
    • regjeringen sprakk på den saken
  3. tilstå under press
    Приклад
    • den mistenkte sprakk under forhøret
  4. plutselig mislykkes i noe en har satt seg fore
    Приклад
    • han sprakk totalt på 5000 m;
    • en tørrlagt alkoholiker kan lett sprekke

Фіксовані вирази

  • sprekke nullen
    få det første målet i ballspill
    • endelig sprakk nullen

røre 3

дієслово

Походження

norrønt hrǿra

Значення та вживання

  1. bevege (1), lee (særlig lemmer)
    Приклад
    • røre ben og armer;
    • hun kunne ikke røre en finger
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvare eller lignende
    Приклад
    • røre i malingen;
    • han rørte sammen melk og egg;
    • rør sukkeret inn i eggene
  3. blande bær og sukker
    Приклад
    • skal vi lage syltetøy eller bare røre bærene?
    • far rørte blåbærene vi skulle ha til pannekakene
    • brukt som adjektiv:
      • vafler med rørte jorbær
  4. ta på;
    komme borti, berøre
    Приклад
    • se, men ikke røre;
    • ikke rør kniven!
    • han rørte ikke maten
  5. ha med å gjøre;
    Приклад
    • pengene i banken skal vi ikke røre;
    • han rører ikke alkohol
  6. snakke uten egentlig mening;
    Приклад
    • hva er det du rører om?
    • hun rørte mye i fylla
  7. gjøre inntrykk på;
    gripe (4), bevege;
    jamfør rørt
    Приклад
    • fortellingen hennes rørte oss;
    • bli rørt til tårer

Фіксовані вирази

  • røre opp
    • uroe, skiple
      • hendelsene har rørt opp i mye gammelt grums;
      • de ville ikke røre opp i saken
    • rote opp fra bunnen av;
      virvle opp
      • flomvannet har rørt opp i havbunnen
  • røre på seg
    • bevege seg, lee på seg;
      mosjonere
      • du burde røre mer på deg
    • begynne å gjøre seg gjeldende
      • motstanderne har begynt å røre på seg
  • røre seg
    • bevege seg, lee seg;
      flytte seg
      • han stod helt stille, uten å røre seg;
      • det er mye som rører seg i fjæra;
      • filmen rører seg mellom fortid og framtid
    • skje, hende
      • vi må vite hva som rører seg i lokalsamfunnet;
      • markedet rører mye på seg;
      • hva rører seg i hodet ditt?
  • røre ved
    • ta på
    • komme inn på;
      berøre (3)
      • debatten rørte ved flere store temaer
    • gjøre følelsesmessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • julen rører ved noe dypt i oss

preteritum

іменник середній

Вимова

preteˊritum eller  pretærˊritum

Походження

av latin praeterire ‘gå forbi’

Значення та вживання

  1. verbalform som uttrykker fortid i forhold til tidspunktet for utsagnet, for eksempel ‘det snødde i går’
  2. brukt i vilkårssetninger, for eksempel ‘hvis jeg hadde mange penger’, ‘var det mulig å få litt å drikke?’
  3. brukt i uttrykk for undring eller misnøye, for eksempel ‘det var stor gutt, det’, ‘det var dumt at du ikke kunne komme’

Фіксовані вирази

  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med ‘ha’ eller ‘være’ som hjelpeverb, for eksempel ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’

konstituere

дієслово

Походження

fra latin ‘fastsette’

Значення та вживання

  1. tilsette midlertidig
    Приклад
    • konstituere noen i en stilling
  2. brukt som adjektiv: fungerende;
    forkortet kst.
    Приклад
    • konstituert konsernsjef
  3. organisere i faste former
    Приклад
    • konstituere en stortingsgruppe
    • brukt som adjektiv:
      • holde et konstituerende møte
  4. utgjøre eller danne hovedtrekk i
    Приклад
    • felles minne til en nasjon konstituerer felles fortid

Фіксовані вирази

  • konstituere seg
    holde det første møtet for å fordele roller og ansvar
    • det nye styret konstituerte seg

framtid, fremtid

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

  1. tid som følger nåtiden, kommende tid
    Приклад
    • fortid, nåtid og framtid;
    • framtiden ligger åpen foran deg;
    • framtiden vil vise
  2. (utsikter til) framgang og gode kår i tiden som kommer
    Приклад
    • det er ingen framtid i det;
    • det er ingen framtid for ham der;
    • gå en dyster framtid i møte;
    • gå en lys framtid i møte;
    • skape seg en framtid;
    • se lyst på framtiden
  3. foreldet term i språkvitenskap for futurum

Фіксовані вирази

  • for framtiden
    heretter
    • for framtiden må vi klare oss selv
  • ha framtiden for seg
    ha god tid til å bli til noe eller få noe gjort
  • i framtiden
    (en gang) i tiden som kommer
    • en gang i framtiden

fornekte

дієслово

Походження

av for- (2

Значення та вживання

unnlate å gå med på eller erkjenne;
ta avstand fra, nekte (2), avsi (1)
Приклад
  • fornekte sin fortid;
  • fornekte det uunngåelige;
  • fornekte et faktum

Фіксовані вирази

  • fornekte seg
    avvike fra sin normale atferd;
    handle i konflikt med sin egen rolle eller identitet
    • partiet fornekter seg ikke;
    • hun må fornekte seg selv

da 3

прислівник

Походження

norrønt þá

Значення та вживання

  1. på den tiden (særlig om fortid)
    Приклад
    • da var Norge i union med Danmark;
    • fra da av ble alt bedre
  2. deretter, så
    Приклад
    • da kom de til et hus
  3. om tidspunkt i framtiden
    Приклад
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den sammenhengen
    Приклад
    • ja da så;
    • da blir det verre;
    • da kan det være det samme;
    • hvordan da?
    • Nord-Norge, og da særlig Troms
  5. Приклад
    • det gikk da bra;
    • jeg tror da det;
    • det må da vel bedre seg
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Приклад
    • adjø, da!
    • nei men Per, da!
    • uff, da!
  7. brukt forsterkende
    Приклад
    • det var da som bare …;
    • så ble jeg da endelig ferdig

Фіксовані вирази

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • nå og da
    en gang iblant;
    av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør

fjern

прикметник

Походження

gjennom eldre dansk fjær, fra lavtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)

Значення та вживання

  1. som er langt unna
    Приклад
    • fjerne farvann;
    • fjerne land;
    • fjerne slektninger;
    • ikke ha den fjerneste anelse
    • brukt som substantiv:
      • i det fjerne;
      • fra fjern og nær
  2. langt unna i tid
    Приклад
    • en fjern fortid;
    • i en ikke altfor fjern framtid
  3. Приклад
    • bli fjern i blikket;
    • et fjernt smil