Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

forlate

verb

Opphav

fra lavtysk ‘la fare, fjerne seg fra’; av for- (2

Betydning og bruk

  1. dra bort fra;
    slutte med (å følge)
    Eksempel
    • forlate stedet;
    • han forlot kone og barn;
    • til slutt måtte kapteinen forlate skipet;
    • etter skandalen forlot hun politikken for godt
  2. i eldre bibelspråk: tilgi
    Eksempel
    • forlat oss vår skyld!

Faste uttrykk

  • forlate seg på
    være sikker på;
    stole på
    • det kan du forlate deg på!

fly fra/forlate reiret

Betydning og bruk

flytte hjemmefra;
Sjå: reir
Eksempel
  • barna har for lengst flydd fra reiret;
  • hun føler seg klar til å forlate reiret

stemme med føttene

Betydning og bruk

vise sin oppfatning ved å forlate et sted;
Sjå: fot
Eksempel
  • de kan stemme med føttene og flytte til andre kommuner

svart hull

Betydning og bruk

område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at verken stråler eller materiale kan forlate det igjen;
Sjå: hull, svart

forlate seg på

Betydning og bruk

være sikker på;
stole på;
Sjå: forlate
Eksempel
  • det kan du forlate deg på!

ta farvel med

Betydning og bruk

legge bak seg

Betydning og bruk

Sjå: bak, legge
  1. forlate, passere
    Eksempel
    • legge flere mil bak seg;
    • legge fjellene bak seg
  2. gjøre seg ferdig med
    Eksempel
    • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
    • de har lagt den bitre konflikten bak seg

tre inn

Betydning og bruk

Sjå: tre
  1. komme, stige inn
  2. militærstell: forlate geleddet og gå inn i forlegningen

skrive ut

Betydning og bruk

Sjå: skrive
  1. forordne, pålegge
    Eksempel
    • skrive ut skatt;
    • skrive ut nyvalg
  2. trykke digitalt dokument på papir ved hjelp av skriver
  3. kalle ut soldater;
  4. gi skriftlig erklæring om at en pasient kan forlate sykehuset
    Eksempel
    • han ble skrevet ut fra sykehuset

gjøre mine til

Betydning og bruk

vise tegn til;
Sjå: mine
Eksempel
  • ingen av dem gjør mine til å forlate lokalet