Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

finurlig

adjektiv

Opphav

fra svensk; trolig av fin etter mønster av for eksempel figurlig

Betydning og bruk

snedig (1), fiffig, utspekulert (1)

Eksempel

en finurlig innretning;
finurlige spørsmål

remedie

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør remedium

Betydning og bruk

hjelpemiddel, redskap;

legemiddel;

Eksempel

en finurlig remedie