Avansert søk

384 treff

Bokmålsordboka 384 oppslagsord

evne 2

verb

Betydning og bruk

ha evne (1, 1) til;
være i stand til;
Eksempel
  • jeg evner ikke mer

evne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt efni, samme opprinnelse som emne (1; beslektet med øve

Betydning og bruk

  1. egenskap til å greie noe;
    Eksempel
    • ha liten evne til noe;
    • ha intellektuelle evner;
    • ha evnen til å omstille seg;
    • hun har en egen evne til å få folk til å trives;
    • han har verken evne eller vilje til å gjøre det
  2. i flertall: medfødte anlegg
    Eksempel
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt en kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    mer enn en (normalt) greier
    • han presterte over evne i løpet;
    • de lever over evne

trekkpapir

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

papir med stor evne til å suge opp blekk

trekkraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

trekk-kraft

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

styrke eller evne til å flytte eller hale noe framover;
Eksempel
  • maskinen har en veldig trekkraft

treffsikkerhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

evne til å treffe eller oppnå det en har til hensikt;
Eksempel
  • et våpens treffsikkerhet;
  • tiltaket har uviss treffsikkerhet

stedsans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sans eller evne til å orientere seg og finne fram til et sted
Eksempel
  • hun har ikke stedsans og går seg alltid vill

tensid

substantiv intetkjønn

Opphav

sammenheng med tensjon

Betydning og bruk

stoff i såpe og lignende med evne til å løse opp skitt i vann

tenksom

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som viser eller vitner om ettertanke;
    Eksempel
    • en tenksom mine
    • brukt som adverb:
      • hun tok en bit av brødet og tygde tenksomt videre
  2. som har evne til å tenke grundig igjennom ting;
    Eksempel
    • en tenksom person

tenkeevne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

evne til å behandle ting i tankene;
mental kapasitet
Eksempel
  • oppøve sin kritiske tenkeevne

tankeklar

adjektiv

Betydning og bruk

som viser evne til å tenke klart;
som bygger på klare tanker
  • en tankeklar redegjørelse