Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

dumhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av dum

Betydning og bruk

  1. manglende forstand eller omtanke
    Eksempel
    • det var hans egen dumhet
  2. toskete, uklok handling, ytring eller lignende
    Eksempel
    • den sinnataggen kunne lett gjøre en dumhet;
    • komme med dumheter;
    • begå en dumhet;
    • ingen dumheter nå!

stupiditet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

-het

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mellomnorsk -heit; av lavtysk -he(i)t, opprinnelig selvstendig ord ‘måte, beskaffenhet’

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne substantiv særlig av adjektiv;

dårskap

substantiv hankjønn

Opphav

av dåre (1

Betydning og bruk

tåpelig gjerning;
Eksempel
  • unngjelde for sin dårskap;
  • ungdommens dårskap

uforstand

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

manglende kunnskap eller skjønn, tankeløshet, dumhet
Eksempel
  • møte mye uforstand;
  • gjøre noe av ren uforstand

bondeanger

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

anger over å ha begått en dumhet, særlig i en rus

vanvidd

substantiv intetkjønn

Opphav

betydning 1 trolig fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • lide av forfølgelsesvanvidd;
    • drive en til vanvidd
  2. Eksempel
    • det er det rene eller glade vanvidd!

tabbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk kanskje av; fransk table rase ‘rent bord’, et kortspill

Betydning og bruk

  1. feil som følge av dumhet eller tankeløshet, bommert, flause

Faste uttrykk

  • ta tabbe på
    gjøre ende på (noe)

begå

verb

Uttale

begåˊ

Opphav

fra lavtysk ‘gå hen til’

Betydning og bruk

gjøre seg skyldig i;
utøve;
utføre
Eksempel
  • begå selvmord;
  • begå en dumhet;
  • folk som begår straffbare handlinger;
  • rusavhengige som begår kriminalitet;
  • hun begikk den feilen at hun stolte på ham

tulleskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han gjorde det bare på tulleskap