Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

detektor

substantiv hankjønn

Uttale

detekˊtor, i flertall detektoˊrer eller detekˊtorer

Opphav

av engelsk detect; jamfør detektiv

Betydning og bruk

instrument som påviser og måler en fysisk størrelse, for eksempel radioaktiv stråling og elementærpartikler
i radio og fjernsyn: likeretter som omformer et signal til opprinnelig lyd eller bilde

Artikkelside

minedetektor

substantiv hankjønn

Opphav

av mine ( og detektor

Betydning og bruk

apparat som påviser (land)miner

Artikkelside

løgndetektor

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

apparat som registrerer små fysiologiske forandringer som en tror kommer av følelsesreaksjoner når en person lyver, og som dermed kan avsløre en løgner;

jamfør detektor (1)

Artikkelside

metalldetektor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

instrument som reagerer når det kommer i nærheten av metall, for eksempel brukt i malmleting;

metallsøker;

jamfør detektor (1)

Artikkelside