Bokmålsordboka
detektiv
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en detektiv | detektiven | detektiver | detektivene |
Походження
gjennom engelsk detect ‘oppdage, avsløre’; fra latin detegere ‘avdekke’Значення та вживання
særlig om utenlandske forhold: tjenesteperson ved kriminalpolitiet eller privatperson som etterforsker forbrytelser
Приклад
- bli skygget av en detektiv