Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

deduksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av dedusere

Betydning og bruk

det å dedusere;
utledning
i filosofi: logisk utledning og slutning fra det allmenne til det enkelte;
til forskjell fra induksjon (1)

deduktiv

adjektiv

Betydning og bruk

utledende ved deduksjon, som går fra det allmenne til det enkelte;

til forskjell fra induktiv

Eksempel

deduktiv metode;
deduktive resonnementer

induksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av inducere ‘føre inn’; jamfør indusere

Betydning og bruk

i filosofi: det å slutte fra en rekke enkelttilfeller til det allmenne;
motsatt deduksjon (2)
i fysikk: det å få fram elektrisk strøm i en leder ved å endre magnetfeltet rundt
i biologi: det at visse celler eller stoffer, særlig under fosterutviklingen, utløser en bestemt vekst hos visse andre celler eller gjør at visse andre stoffer dannes
i medisin: det å framkalle eller stimulere til en ønsket respons

Faste uttrykk

elektromagnetisk induksjon
produksjon av elektrisitet ved å forandre den magnetiske fluksen (1 gjennom strømkretsen
elektrostatisk induksjon
det at elektrisk ladning blir utviklet på overflaten av en leder (3) når lederen blir plassert i et elektrostatisk felt