Bokmålsordboka
deduktiv
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
deduktiv | deduktivt | deduktive | deduktive |
Betydning og bruk
utledende ved deduksjon, som går fra det allmenne til det enkelte;
til forskjell fra induktiv
Eksempel
- deduktiv metode;
- deduktive resonnementer