Розширений пошук

Словник букмола 4 oppslagsord

прикметник

som det er mulig å verifisere (2)

дієслово

fra middelalderlatin; av latin verus ‘sann’ og facere ‘gjøre’

attestere riktigheten av;
stadfeste
Приклад
- verifisere en avskrift
undersøke og fastslå riktigheten av;
til forskjell fra falsifisere
Приклад
- verifisere en teori;
- de har verifisert hypotesen

іменник чоловічий

іменник жіночий або чоловічий

det å verifisere eller bli verifisert
Приклад
- verifikasjon av diagnosen;
- verifikasjonen av dokumentene
dokument eller uttalelse som verifiserer noe
Приклад
- en skriftlig verifikasjon

дієслово

bekrefte at noe er riktig;

brukt som adjektiv:
- rettkjent avskrift av protokoll;
- rettkjente attester og vitnemål