Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

stritte

verb

Betydning og bruk

stå stritt (2 ut
Eksempel
  • håret strittet til alle kanter

Faste uttrykk

  • stritte imot
    gjøre motstand

stri 2, strid 2

adjektiv

Opphav

norrønt stríðr

Betydning og bruk

  1. om hår, gress eller lignende: som står rett opp eller ut;
    strittende
    Eksempel
    • ha stritt hår og skjegg
  2. om vær eller strøm i vann: hard, sterk
    Eksempel
    • vinden ble striere og striere
    • brukt som adverb:
      • elva gikk stri
  3. om menneske eller dyr: sta, umedgjørlig
    Eksempel
    • en stri og hard person
    • brukt som adverb:
      • stå stritt på sitt
  4. svært slitsom;
    Eksempel
    • en stri tørn
    • brukt som adverb:
      • ha det stritt
  5. Eksempel
    • stille strie krav

Faste uttrykk

  • i strie strømmer
    i stor mengde
    • ølet fløt i strie strømmer;
    • folk forlot landet i strie strømmer

bust

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bu(r)st

Betydning og bruk

  1. stritt og stivt hår, særlig på dyr
    Eksempel
    • en hund med raggete bust;
    • ribben hadde små rester av bust i svoren
  2. del av børste, kost eller lignende som består av stive hår eller lignende materiale
    Eksempel
    • en børste med stiv bust;
    • en filbørste med bust av fin ståltråd;
    • dørmatte med bust

Faste uttrykk

  • reise bust
    • om dyr: reise hårene på nakke og rygg som tegn på sinne
    • om person: bli sint;
      gjøre motstand
  • så busta fyker
    med stor intensitet;
    på harde livet
    • slåss så busta fyker;
    • de kranglet så busta føyk

strilynt, stridlynt

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke vil gi seg;
som har et stritt lynne

strihåret, stridhåret, strihåra, stridhåra

adjektiv

Betydning og bruk

med stivt, stritt hår
Eksempel
  • en strihåret hund

schnauzer

substantiv hankjønn

Uttale

sjnauser

Opphav

tysk av Schnauze ‘snute’

Betydning og bruk

hund av tysk rase med stritt hårlag

retthaveri

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

det å stå stritt på retten sin;
påståelighet

ragg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rǫgg

Betydning og bruk

lang, stri og bustete dyrepels;
langt, stritt og bustete hår
Eksempel
  • det er på tide å klippe ragget

raggete, ragget

adjektiv

Betydning og bruk

som har langt, stritt og bustete hår;
jamfør ragg