oppstuss
іменник середній
Походження
av lavtysk upstutzig ‘som støter imot’; jamfør stuss (1Значення та вживання
stor oppmerksomhet;
bråk, oppstyr, uro
Приклад
- det ble mer oppstuss enn vi hadde regnet med;
- de laget ikke noe oppstuss om det;
- jeg ville ikke ha alt det oppstusset