Bokmålsordboka
oppstuss
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et oppstuss | oppstusset | oppstuss | oppstussaoppstussene |
Opphav
av lavtysk upstutzig ‘som støter imot’; jamfør stuss (1Betydning og bruk
stor oppmerksomhet;
bråk, oppstyr, uro
Eksempel
- det ble mer oppstuss enn vi hadde regnet med;
- de laget ikke noe oppstuss om det;
- jeg ville ikke ha alt det oppstusset