kontor
іменник середній
Походження
gjennom tysk, fra fransk, av latin computare; se kontoЗначення та вживання
- lokale for administrasjon, planlegging, forskning eller lignende
Приклад
- han jobber på kontor;
- FNs kontor i Wien;
- færre politifolk skal sitte på kontor og administrere
- som etterledd i ord som
- hovedkontor
- arbeidsrom, innredet blant annet med kontorpult og kontorstol, for én person
Приклад
- ha eget kontor;
- bli kalt inn på sjefens kontor
- som etterledd i ord som
- cellekontor
- hjemmekontor
- avdeling i departement eller annen større offentlig institusjon;jamfør regjeringskontor
Приклад
- statsministerens kontor
- brukt som etterledd i sammensetninger: lokale for tjenesteytende virksomhet
- i ord som
- billettkontor
- postkontor
- turistkontor