Розширений пошук

30 результатів

Словник букмола 30 oppslagsord

vanne, vatne

дієслово

Походження

norrønt vatna

Значення та вживання

  1. helle eller sprute vann over
    Приклад
    • vanne åkeren;
    • husk å vanne blomstene;
    • vi må vanne treverket før vi begynner med pussingen
  2. gi vann
    Приклад
    • vanne hestene

Фіксовані вирази

  • vanne ut
    1. legge i vann;
      bløyte
      • vanne ut salt kjøtt
    2. tilsette vann for å gjøre mildere eller drøye
      • de måtte vanne ut suppa for å få nok til alle
    3. få til å miste opprinnelig verdi eller innhold;
      utvanne
      • vanne ut begrepet

vårslipp, vårslepp

іменник середній

Значення та вживання

  1. det å slippe husdyr ut på beite etter vinteren;
    jamfør hesteslipp og kuslipp
    Приклад
    • hestene var urolige før vårslippet
  2. (arrangement ved kunngjøring av) vårprogram eller vårkolleksjon
    Приклад
    • handelsstanden arrangerer vårslipp i sentrum
  3. Приклад
    • MC-klubben har sitt årlige vårslipp

stallkar

іменник чоловічий

Значення та вживання

mann som fôrer og steller hestene i en stall (1)

hamn

іменник чоловічий або жіночий

havn 2

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt hǫfn; av ha (2

Значення та вживання

Приклад
  • bruke jordet som hamn for hestene

skake

дієслово

Походження

norrønt skaka

Значення та вживання

  1. bevege fort fram og tilbake eller opp og ned;
    riste hardt
    Приклад
    • huset skaket i stormen;
    • han tok slyngelen i kragen og skaket ham;
    • hestene skaket seg;
    • skake på seg
  2. Приклад
    • traktoren skaker av sted over åkeren
  3. skremme opp;
    sjokkere;
    jamfør skakende
    Приклад
    • opplevelsen skaket henne

Фіксовані вирази

sale, sadle

дієслово

Походження

norrønt sǫðla

Значення та вживання

legge sal på (hest eller annet ridedyr)
Приклад
  • sale en hest

Фіксовані вирази

  • sale av
    ta av sal
    • sale av hestene
  • sale om
    1. legge salen på igjen og på en ny måte
    2. gjøre noe annerledes;
      skifte taktikk
      • de saler om for å tilpasse seg innvendinger
  • sale på
    legge sal på
    • hun saler på hesten

løs, laus

прикметник

Походження

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Значення та вживання

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Приклад
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Приклад
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Приклад
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Приклад
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Приклад
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Приклад
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Фіксовані вирази

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
    1. ta fatt på
  • gå løs på
    1. angripe
      • de går løs på hverandre
    2. begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veiet på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    1. fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    2. uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg

krybbe

іменник жіночий або чоловічий

Походження

av lavtysk krubbe

Значення та вживання

kasse til å ha fôr i for husdyr

Фіксовані вирази

  • når krybben er tom, bites hestene
    knappe kår volder strid

fôre 2, fore 2

дієслово

Походження

norrønt fóðra; av fôr (1

Значення та вживання

  1. Приклад
    • fôre hestene
  2. Приклад
    • fôre en datamaskin med opplysninger;
    • vi er blitt fôret med stoff om forurensning

Фіксовані вирази

  • fôre opp
    oppdrette (dyr)
    • fôre opp gris

bite

дієслово

Походження

norrønt bíta

Значення та вживання

  1. sette tennene i
    Приклад
    • bite negler;
    • hunden bet meg;
    • bli bitt av mygg
  2. lage (noe) eller nå et resultat med å bite (1)
    Приклад
    • bite hull i noe
  3. om fisk: ta agnet
    Приклад
    • fisken biter
  4. om skarp redskap: ha evne til å skjære eller hogge
    Приклад
    • ljåen biter godt
  5. forårsake smerte;
    trenge inn
    Приклад
    • kulda biter

Фіксовані вирази

  • bite fra seg
    forsvare seg, ta igjen
    • laget kommer til å bite godt fra seg i kommende sesong
  • bite hodet av all skam
    undertrykke skamfølelsen
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noe en ikke liker
  • bite i gresset
    tåle nederlag;
    tape (2, 2)
  • bite i seg
    undertrykke, holde tilbake
    • hun måtte bite i seg all stolthet
  • bite på
    1. la seg narre
      • de bet på spøken
    2. ha virkning på
      • alderen biter ikke på henne
  • bite seg fast
    sette seg fast;
    bli værende
    • arbeidsledigheten vil bite seg fast på et høyt nivå
  • bite seg merke i
    legge merke til
    • det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
  • bite tennene sammen
    ta seg sammen;
    holde ut
  • noe å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffe og noe å bite i
  • når krybben er tom, bites hestene
    knappe kår volder strid