Розширений пошук

Словник букмола 2 oppslagsord

іменник середній

atributˊt

fra latin , opprinnelig perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’; jamfør attribuere

i filosofi: egenskap som er en essensiell del av det som definerer et objekt, en person, et konsept eller lignende;
grunnegenskap
symbolsk kjennemerke
Приклад
- hammeren er Tors attributt
kroppsdel som kjønnslig kjennetegn (særlig om kvinnebryst);
konkret (kroppslig) kjennemerke
Приклад
- kvinnelige attributter;
- fysiske attributter skal ikke tillegges betydning i et jobbintervju
i språkvitenskap: ord eller ordgruppe (særlig adjektiv) som står direkte knyttet (som underledd) til et substantiv;
jamfør attributiv

прикметник

i språkvitenskap, om adjektiv: som er direkte knyttet til et substantiv;

til forskjell fra predikativ (

i ‘det røde huset’ står adjektivet attributivt; i ‘huset er rødt’ står det predikativt