forplikte
дієслово
Походження
fra tysk; av for- (2 og plikt (1Значення та вживання
- få som plikt;binde
Приклад
- avtalen forplikter partene til samarbeid;
- være forpliktet til å betale erstatning;
- en er forpliktet til å oppgi alle inntekter
- føre med seg ansvar
Приклад
- adelskap forplikter;
- det forplikter å ha fått stipend
Фіксовані вирази
- forplikte seg påsverge på;
binde seg til- de må forplikte seg på rådende regler
- forplikte seg tilgjøre seg ansvarlig for noe
- forplikte seg til å gjøre noe;
- landene har forpliktet seg til å støtte arbeidet
- føle seg forpliktet tilføle at en er nødt til noe
- føle seg forpliktet til å delta;
- kjenne seg forpliktet til å hjelpe